Det er på tide med en offentlig debatt om fleinsoppforbudet.
Lørdag 12. oktober hadde Dagsrevyen et innslag om spiss fleinsopp. Dette er en liten brun sopp som vokser vilt på norske gressplener og beitemarker. Den er imidlertid i den ganske unike posisjonen blant norsk flora og funga at den er definert som narkotika, og er dermed ulovlig å plukke, oppbevare og spise.
Mange vil nok oppleve det som ganske absurd at det skal være forbudt å plukke en sopp en som vokser vilt i norsk natur. Psynapse lanserte derfor for en tid tilbake kampanjen «Frigjør Naturen» for å skape en offentlig debatt om fleinsoppforbudet. Målet for kampanjen var å få Direktoratet for medisinske produkter å revurdere narkotikaklassifiseringen basert på det vi nå vet om skadevirkningene ved fleinsoppbruk.
Fleinsopp har i flere systematiske undersøkelser av ekspertvurderinger blitt vurdert som et av de minst skadelige av de vanlige rusmidlene. Det er ikke avhengighetsskapende og medfører ekstremt lite fysisk helseskade. En vanlig bekymring knyttet til psykedelikabruk har vært frykten for at det kan forårsake psykoser, men også denne risikoen har vært betydelig overdrevet. En rapport utformet til nederlandske folkehelsemyndigheter fant at de folkehelsemessige konsekvensene av fleinsoppbruk var ekstremt små.
Det er derfor vanskelig å se at narkotikaklassifiseringen av spiss fleinsopp kan være begrunnet i et ønske om å beskytte folkehelsen. En gjennomgang vi har gjort av saksdokumentene fra da fleinsoppen ble satt på narkotikalista i 1981, viser også at folkehelseargumenter spilte liten rolle da beslutningen ble tatt. Snarere virker beslutningen først og fremst å ha vært basert på et ønske fra politiet om å kunne straffeforfølge folk som ruset seg på soppen.
Beslutningsgrunnlaget fremstår i det hele tatt å være veldig tynt, særlig med tanke på at konsekvensen av avgjørelsen var å kriminalisere sopplukking: Senest i oktober i år ble et par i Tromsø anmeldt for plukking og besittelse av fleinsopp. I Agder har kommunen bedt Nye Veier om fjerne fleinsopp ved Grenstøl bussterminal, etter en nidkjær soppkontrollør advarte om at den vokste i plenen der; en oppgave som best kan beskrives som et Sisyfos-arbeid, og neppe en særlig god bruk av skattebetalernes penger. Soppkontrollører har heller ikke lov til å bistå til identifisering av fleinsopp, noe som potensielt kan lede til at folk heller inntar feil, og potensielt dødelig, sopp. Heldigvis har RISK forlag i høst utgitt boken «Spiss fleinsopp», som blant annet inneholder en guide til hvordan unngå forvekslingsarter.
Samtidig vil konsekvensene av å fjerne den fra lista være begrenset: Med tanke på at den alt vokser vilt i naturen, blir den ikke noe mer tilgjengelig om den fjernes fra narkotikalista, den bidrar ikke til noen illegal økonomi, og det vil fortsatt være mulig å forby salg og import. Men vi slipper at politiet rykker ut midt på natten for å arrestere sopplukkere snarere enn å håndtere viktigere saker, og at kommuner kaster bort penger på et fånyttes forsøk på å fjerne fleinsopp fra gressplener. Kanskje vil også soppkontrollørene vegre seg mindre for å hjelpe fleinsopplukkere unngå å ta med seg feil sopp hjem.
Realiteten er at mange nordmenn både plukker og spiser fleinsopp. Svært mange opplever at de får mye igjen av det. Det er på høy tid at vi erkjenner dette, og begynner å stille spørsmål ved om det er rett å straffe folk for sopplukking.
